Over og ut

En liten avslutning av denne bloggen med noen bilder fra siste del av turen Liv har hengt noen dager, og det er tid for partering og marinering

Vi lagde til en liten grillfest med mye Liv, og vi var alle enige om at det smakte helt fantastisk!

Jeg, James og Aramansani poserer med et geitelår.

Mathias med hjerteknuseren Sam

På safari før vi dro hjem, masse flodhester som også beitet rundt teltet vårt om nettene

Nå har jeg vært en måned her hjemme, og jeg må si at jeg liker Norge godt. Her vet jeg hvordan samfunnet henger sammen og hvordan alt fungerer. Selv om jeg ikke ble tvunget til å reise til Uganda, tror jeg at jeg skjønner litt hvordan det er å være flyktning i et fremmed land feks. Norge. Det er ikke så lett å gli rett inn i et samfunn når absolutt alt er annerledes. Mat, klima, sosiale normer, regler og alle menneskene tenker veldig ulikt deg.

Alt i alt gikk turen veldig bra, og selv de tunge dagene har vært grei å oppleve, man lærer jo av det og.

Når det gjelder prosjektet jeg dro i gang på CRO er det ikke godt å si hvordan det gikk. Det var mange ganger jeg ble veldig frustrert over hvor lang tid alt tok, og jeg følte meg noen ganger oversett da ting skulle gjøres på bilene. Jeg la om "taktikken" flere ganger underveis, og landet til slutt på at jeg sa meg fornøyd med at jeg fikk lært guttene noe og jeg valgte å gi verktøyet og bilen til CRO slik at de kunne fullføre på egenhånd. Det gikk alt for sakte for meg, og jeg fant ut at det var bedre at CRO gjorde det på sin måte enn at jeg skulle rive av meg alt håret før bilen ble ferdig. Arbeidsmetodene var noe forskjellig i forhold til Norge, "tisse i buksen for å holde varmen"-mekking var svært utbredt her, en metode jeg ikke er tilhenger av. Men for meg å forandre denne praksisen i hele Afrika hadde vært et noe ambisiøst mål så jeg lot de som sagt holde på. Så kan man selfølgelig lure på om det blir noe av dette prosjektet i det hele tatt, men jeg valgte ihvertfall å gi de en sjanse uansett, så får det gå som det går.



Jeg avslutter her tror jeg, men har du spørsmål eller vil fyre i gang en diskusjon eller noe er det bare å ta kontakt på mail, telefon eller live.



Takk

-til alle som har sendt brev og pakker til meg, utrolig stas!

-til alle som har svidd av noen kroner på sms og samtaler, alltid oppmuntrende med hilsner fra kjentfolk

-til alle som har fulgt med og kommentert på bloggen, inspirerende med respons

-til alle som har sendt mail, bare å høre om dagens vær eller hva folk har gjort på har snudd mang en tung dag

-til alle som har bedt for meg. Jeg har ikke blitt utsatt for noe kriminelt, en eneste ulykke, en eneste infeksjon eller reisesykdom. Jeg velger å tro at det ikke er tilfeldig.

Siste hilsen fra Afrika

Her kommer siste innlegg skrevet i Afrika, reiser fra hotellet til flyplassen om fem timer..saa er det en god del reising foer jeg ankommer norge i 11:30tiden i morgen.
Kommer med en oppsummering av turen i lopet av sommeren,men Ruganda-redaksjonen vil benytte anledningen til aa takke for folget saa langt,og onsker alle en fin sommer med afrikanske temperaturer!

Hilsen fra bursdagsbarnet

Tusen takk for alle meldinger, mail,kort, pakke og telefoner jeg fikk paa den store dagen!
Den ble feiret midt i bushen med flodhester og villsvin gryntende rundt teltet. Mathias overrasket med kake ogsaa, saa det ble litt av en dag!
Mens vi venter paa flyet koser vi oss her: http://www.imperialhotels.co.ug/impbotbeach_overview.htm

Hilsen fra onkel reisende Math

Hei alle saman der heime!(skrevet 17. juni)
Forst maa eg faa sei eg har det bra! Alle desse morkhuda har behandla meg fint og alle er veldig hyggelege! Inntrykka har vore mange paa denne eventyrreisa paa tvers av kontinenter og ein ny kultur presser seg paa (bokstaveleg talt..) i eit kaos av nye aromaer..! Neida, magen har vore overraskande bra, heilt problemfri faktisk.. Litt skuffande i grunn sidan eg har hoyrt det er ein del av problemstillingane ein staar ovanfor paa denne typen ekspedisjonar. Grunnen ligg nok i manglande reinhald tilbake i mitt moderland over lengre tid, saa maa nok skjerpe meg til seinare..
Saa til hendingane! Eit mangfald og ta av! God start med ein overdaadig hete som slo imot kl elleve paa kvelden i det eg trer ut av den glidande svane. Fortsett saa med raakjoyring inn til byen med taxi i stummande morke utan bilbelte.. Det var daa eg kom til ein av mine forste nye oppdagingar; etter morkets frambrot forsvinn folket medan t-skjortene forblir.. Her kunne det fort ha vorte ei enda daarlegare frontrute enn kva den var i utgangspunktet og refleks bor bli det neste satsningsomraadet. Det gjekk heildigvis bra og slik har det faktisk fortsett sidan!
Tross min noko korte misjonsreise vil eg sei eg har faat sett mykje. Globetrottaren "Rogjas!" har teke meg med under huda paa dette samfunnet og gjeve meg den usensurerte sida! Mott masse folk og sett deira levesett, noko som absolutt har gjeve meirsmak! Kanskje vil eg yte min bistand ein dag i framtida eg og..
Men no ropar min reisekompanjong og vil ha meg med paa nye folkelegheiter. I morgon staar tre dagars safari til Murchinson Falls for tur, og vi gledar oss!!
Takk for all stotte! Well done! Nice time!!

Gutta paa tur!

Naa har vi kommet oss til Kampala, og etter aa ha sovet en natt paa et stusselig hotell i byen, har vi naa kjopt oss speedoer og flyttet hit: www.cassialodge.com Utsikt over Victoriasjoen og god stemning!

I'm going home!!

Naa er det siste dagen her i Mbale, i morgen reiser vi til Kampala paa safari og andre turistpaafunn. Disse to ukene har gaatt veldig fort og jeg kan oppsummere:
-Liv ble doed
-Liv ble marinert
-Liv ble grillet
-Liv ble spist
-utallige runder paa indisk restaurant
-sloeving ved bassengkanten
-Mathias har blitt myk etter moete med soete smaa gatebarn
-Mathias reddet en afrikaner fra drukningsdoeden
-Mathias laerte han aa svoemme etterpaa
-Jeg solgte Yamahaen til firedel av innkjopsprisen
-Jeg er likeglad
-Jeg har mest sannsynlig lykkes med prosjektet mitt, men tiden faar vise..
-Jeg gleder meg til aa komme hjem

Liv og død

Nå går det mot slutten her i Afrika, både med det ene og det andre. Mathias kom på søndag, og klarer seg bra så langt. Han har allerede blitt yndlingsonkel på CRO, og ungene er storfornøyd med det nye klatrestativet. Liv går det litt dårligere med. En av Torvikbukts dypeste filosofer sa en gang «Der det er håp er det liv» og jeg satser på det stemmer i dette tilfellet. I går begynte nemlig forberedelsene til grillfesten, og bildet sier vel sitt om at hun lever daarlig opp til navnet for øyeblikket. Skinnet ble større enn jeg hadde trodd, så det blir et tomanns-sitteunderlag evt. en geiteskinnsvest.

Uvisst om det blir så mye blogging fremover, for vi legger snart ut på reisefot på en kronglete vei til Norge. Der har vi blitt invitert til St.Hans feiring på Toten. Det kommer an på hvor mye slåssing det blir der, men jeg kommer ihvertfall helt hjem på førstkommende fredag tror jeg.

Dametrobbel..

Jeg og Liv krangler litt for tiden. Paa onsdag tok jeg fri fra jobb for aa klare opp i en del ting. Vi hadde en fin dag i sola og tid for oss selv. Kanskje vi har vokst fra hverandre. Vi er ihvertfall uenige om vesentlige ting jeg ikke kan ingaa kompromiss paa. Men kvinnfolk kan vaere sta, saa det ser ikke ut til at hun er villig til aa ombestemme seg. Foeler det har vaert mye om henne og hva hun vil i det siste, og naar jeg kommer med et eneste ting jeg har lyst aa gjoere setter hun seg rett ned paa bakbeina. Er det for mye forlangt at hun er litt entusiastisk til grillfesten neste loerdag? Hun kommer til aa bli midtpunktet der, saa hun burde vaere glad. Dessuten faar hun bli med til Norge. Ihvertfall skinnet...

Kampala!

Var i Kampala i helga og det ble suksess! Kirk Franklin-konsert og kebab(fremdeles uten resultater) og Semei var noen av ingrediensene.




Konserten i gang, og det tok av! Bassisten fikk som vanlig mye av min oppmerksomhet,
og denne gangen fortjente han det virkelig! Solospill hele veien, og slapping baade her og der




Konserten var sponset av Uganda Telecom (VELDIG sponset), og vi fikk noen fantastiske
"Pinky"-hodeplagg som vi tok oss veldig godt ut i..


Saa et glimt fra CRO. Jeg er jo en veteran i mageoppblaasing, men maa se
meg slaatt av denne unge damen jeg "oppdaget" da hun skulle proeve aa laere
meg aa danse. Som alle tidligere forsoek, var det nytteloest..

Musikkvideo!

Endelig er den her! En låt som har blitt spilt særdeles aktivt på radio her i Uganda har nå fatt en verdig musikkvideo! Stjernene bor alle i "Youthcenteret" og heter Ronald, Simon Peter, Roger og James. Ikke klag på storrelsen, det tok meg en time a laste den opp! God fornøyelse!

Hurra for 18. mai!

Denne uken har vært litt kjip, men den har også hatt sine lyspunkter. På mandag la jeg om taktikken (igjen!) for å prøve å lykkes med planene mine. Det har ballet på seg med små deler som mangler for å få bilen i gang, og for hver mutter som skal skaffes går det fort en time. Synes CRO har vært litt lite engasjert i prosjektet en stund, så jeg synes det var på tide å involvere de litt. Derfor kalte jeg Moses og Nelson inn til møte for å lodde stemninga. Jeg sa at jeg ikke kommer til å legge ut en krone mer på bilen, bortsett fra lakkering, så de fikk værsågod hoste opp noen penger hvis de ville ha bilen. Hvis ikke selger jeg den som den står. Det tok ikke lengre enn fem dager å bestemme seg, så på fredag sa de ja... Dermed har jeg overført ansvaret for delekjøp til CRO, og slipper å ergre meg over alle timene som går bort i venting. Så i morgen starter vi opp igjen for fullt med puss og gnikk, så blir det forhåpentligvis lakkering før ukeslutt. Skal prøve å få de til å ansette en ny lærer også, for Nelson kunne trengt et solid grunnkurs i pedagogikk. Man lærer ikke
å sveise ved å se på, og man blir ikke mekaniker av å være løpegutt. Det får bli neste ukes mål.

Den andre grunnen til at jeg har vært lite på CRO denne uken, er at alle de små ungene reiste bort på leir, så det var ingen å leke med. To «busser» fulle av kjempespente barn var et artig syn. De sto og ventet en time før de kjørte, og så var det bare åtte mil igjen.. De kom tilbake storfornøyd, de hadde lekt og kost seg og til og med fått sett Lake Victoria!

Som tidligere nevnt, hadde jeg litt trøbbel med visumet mitt, men det er nå i orden. Reiste til Kampala på torsdag og fikk ordnet opp på imigrasjonskontoret, og det var litt av en prosess, men det gikk heldigvis ikke mer enn en dag. Fikk også tid til å gå på kino og se «Iron Man» og i et desperat forsøk på å oppnå diarè, spiste jeg også rullekebab -desverre uten resultater.

På torsdag hadde James bursdag, og da var det klart for fest. Ettersom at «Mama Lisbeth» har dratt til Norge ble det litt stusselig oppvartning med juice og kjeks, men desto hardere pakke!
Guttene har til nå måtte bære vann rundt huset og øse det over seg når de skal dusje, så hva var vel bedre enn en dusj? Kjøpte en hageslange og en kran i jernvarehandelen og koblet den til vanntårnet, så nå er det bare å åpne og dusje i vei.Rene luksusen.

I går kom Semei på besøk,(han gikk på Høgtun i fjor,og har jobbet på CRO) og det var stas å se han igjen. Som sjef for Chrisc Uganda kom han for å få med seg Chrisc-turneringen og spille en kamp mot distriktskontoret. Jeg måtte stille, og da vant vi såklart 3-1. Lett.
På kveldingen inviterte han meg hjem til foreldrene der vi fikk middag og jeg fikk hilse på hele nabolaget. Tror aldri jeg blir vant til at folk kneler for meg, men jeg fikk god trening når alle søstrene hans skulle hilse på meg og servere middag...men det er jo litt kult og..hehe
I dag skal vi gjøre filmopptak her, vi skal lage musikkvideo til en afrikansk smash-hit. Håper den blir ferdig i løpet av neste uke, og at den blir liten nok til at jeg for lastet den opp her.

The sound of silence

På mandag fikk nok være nok. Jeg hadde gitt hanefar mange muligheter til å forbedre seg både med advarsler, refs og fysiske hindringer. Dette hindret han ikke i å vagle seg på sokkelen til vanntårnet som står rett utenfor soveromsvinduet mitt. (og gale sammenhengende fra 6:30 til 07:00) Derfor kjøpte jeg meg en panga(et slags sverd) og forberedte det uunngåelige. De lokale synes jeg gjorde det på en rar måte, men det fikk ikke hjelpe, jeg flådde dyret og puttet skrotten i kjøleskapet.
Dagen etter lagde jeg middag til guttene her, men det gikk ikke helt knirkefritt. Jeg ville lage indisk tikka masala, og fant en pose krydder på et supermarked. Problemet var bare at alt sto skrevet med indiske krusseduller, inkludert advarselen om at krydderblandingen var sterk nok til å desinfisere sår.. Vi svettet og åt, James klarte ikke å fullføre, mens jeg og Johnson presset oss til bunnen av tallerknene. Senere kom Moses som hadde hjulpet meg med avrettingen dagen før og skuffet innpå uten problem. I landsbyen hans var en populær saus vann blandet med rød pepper, så dette var ikke noe problem! Så nå sover jeg altså godt og lenge her..

Her er jeg klar med mord i blikket!

Jakten er i gang...

Resten av "prosessen" er sensurert, det er jo tross alt en familieblogg. Kan sendes paa foresporsel til spesielt interesserte.

Moses er storfornoyd, spesielt fordi jeg tar bilde av han

På CRO går det treigere enn jeg liker, som tidligere antatt tar det år og dag å få tak i alle delene som skal til for å få motoren til å passe. Begynner å innse at det ikke var det lureste å kjøpe en bil som ikke var komplett, men Nelson sa det ikke skulle bli noe problem, men etter mine standarder er det et problem når det tar en uke å skaffe hver del. I går ville de lage litt skygge til meg over bilen, og satte i gang en voldsom operasjon som endte i et makkverk bestående av masse tau og stråmatter på kryss og tvers. Regner med det har blåst vekk på mandag. Vi får se hvordan det går med dette bilprosjektet til slutt, det ser litt grått ut med mine øyne, men afrikanerne ser forhåpentligvis noe annet. "Garasjebygging"

Har leid meg en ny motorsykkel ettersom Yamahaen sviktet meg. En såkalt piki-piki(mc-taxi) står nå til min disposisjon når jeg trenger den. Av indisk fabrikat «Bajaj» med litt startvansker og dårlig veigrep, akkurat som man forventer i Afrika.
I går tok Bajaj meg til noen amerikanske misjonærer som bydde på pannekaker med peanutsmør og sirup..kan det bli mer amerikansk?
Som alle vet fyller jeg år den 18. juni, og jeg forventer et gevedryss av de sjeldne. Vil bare informere bursdagskort mottas med takk, men det er best om de sendes rundt 17.mai. Er usikkert hvor lenge Mathias og jeg blir her i byen, og vi har garantert dratt bort på dagen, og da er det dumt om ting plumper ned i postkassen her. Jeg lover å ikke åpne før dagen er der:)

Strommen gaar stort sett hver dag, da er parafinlampen god aa ha.

Synes denne lyssettingen fikk meg til aa virke usedvanlig intelligent!

Får sæla på da!sa'n...

Liv har pyntet seg med sugeror paa horna, det er jo tross alt sondag!
Da har jeg fullført ei uke her i Half-London, og jeg må si jeg trives godt. Hull-i-gulvet-do, kort vei til «butikker» og chapati i slummen er noen av godene. Rommet ditt har desverre blitt tørkerom Maria, men det er mulig jeg bytter, for den elendige hanen din liker veldig godt å gale utenfor vinduet mitt!! Skal snakke med Isaia(gutten som ga bort hanen) og hvis han ikke har noe mot det, blir det en liten grillfest på fredag.. Finner alltid noe å sysle med her, dyra trenger jo stell, og i den den ene delen av huset bor det fire karer som alltid er klar for noen sprell. I går hadde vi en liten filmkveld, jeg gjorde nemlig et kupp i byen; Steven Seagal collection 15Dvds-in-one! Kvalitetsfilmer tvers igjennom. Nå er jeg på internettkafè med «Allright-James»(fra filmen) og prøver å lære bort litt datahåndtering.
Motorsykkelen har jeg nå skrinlagt helt etter et lengre driftstans. Fikk fraktet opp en kompetent mekaniker fra Kampala som fant en del feil. For å spare tastaturet litt skriver jeg bare det som var i god stand; luften i dekkene. Så nå får jeg prøve å selge den, og hvis ikke det går blir den forsøkskanin for gutta på CRO. Ikke noe gullkjøp der nei, men man kan ikke være heldig hver gang har jeg hørt.
Denne uken går vi i gang med filmopptak til en spennende actionfilm her på senteret, det blir nok spennende. Inspirasjon fra Mr. Seagal kan komme godt med.
Motoren er noenlunde på plass i Carinaen, så det kan hende det blir en prøvetur på meg før jeg drar. Har meldt meg litt ut der og lar Nelson kjøre løpet stort sett. Utålmodig som jeg er, så blir jeg fort lei når vi må vente en halv time for å skaffe hver skrue som mangler. Man må jo unne seg litt avslapping også:)

Jeg er den gode hyrde.

Den gode hyrde setter

sitt liv til for fårene.

Joh.10,11

Under to måneder igjen!

På vei til Busia, grensen til Kenya

Da har en av mine yndlingsdager ankommet, og det er på tide å gjøre litt rede for meg og mine venner afrikanerne.
Forrige helg gikk jeg på en liten smell. Mitt tre måneders visum jeg fikk da jeg kom hit har nå tatt slutt, og jeg skulle fornye det. Den enkleste måten å gjøre det på er å krysse grensen, for så å returnere til Uganda som ny søker. Det var ihvertfall planen. Skulle egentlig ta «Matatu»,(Hiace minibusser som går mer eller mindre i rute) men den jeg skulle ta til Kenya var helt tom, og det ble anslått at det kunne ta opp til fire timer før den ble fylt opp og kunne gå. Det passet dårlig med min tålmodighet, så jeg begynte å prute på en taxitur. Etter en stund ble jeg enig med sjåføren om at 180kr var passelig for en tur på totalt 15mil, og vi var klar for å kjøre. Vi kom vel fram til Kenyas grense, stemplet ut av Uganda, inn i Kenya, så langt alt vel. Men da jeg ville entre Uganda igjen sto en immigrasjonsoffiser i veien. Bokstavelig talt. En rugg på godt og vel 150kg kommanderte meg bak skranken og ville ikke ha noe av at jeg fornyet visumet på denne måten, beskyldte meg for kriminelle intensjoner, og stemplet passet med en merknad om at jeg måtte melde meg på immigrasjonskontoret i Kampala for arbeidstillatelse. Jeg konkluderte med at tilværelsen som nordmann uten visum mellom Uganda og Kenya ikke var noe å satse på, og bukket pent og forlot åstedet. $100 i ubrukelige visum og 180 kroner i transport var denne dagens begredelige produkt, men det er det lite å gjøre med. Har sendt inn søknad til kontoret om «Special Pass, og forhåpentligvis kan jeg dra til Kampala om to uker og hente stemplede papirer og gode greier.

Teorileksjoner om 4-taktsmotorer, noe repetering må til

Så til CRO. Der går det som vanlig i afrikansk tempo, men jeg begynner å bli vant til det og «tar igjen» med forsovelser og fridager. Det er ingen som reagerer noe spesielt på det, så jeg tar det som et tegn på at jeg begynner å bli integrert. Har som kjent forkortet oppholdet med en måned, da jeg tror det er det lureste å gjøre. Jeg tror jeg har klart å lære de noe og bidratt med litt oppmuntring, men når alt kommer til alt er det best at de gjør ting selv, på sin måte. Jeg river meg ofte i håret over måten de gjør enkelte ting på, men det er tross alt deres måte og et helt annet samfunn, så det er ikke alltid sikkert at den norske måten å mekke på er den rette her. Jeg mener fortsatt at de kunne spart seg for mye hvis de noen ganger hadde spandert litt mer på reparasjonene, men med økonomien her er det ikke alltid lett å tenke langsiktig. Dessuten er norsk «bruk&kast» her omgjort til «kast&bruk» som jeg synes er fascinerende. Sykkeleiker blir lekebiler, bildekk blir sandaler og foringer, mens gamle oljefat kan forvandles til ståldører. Vi har noe å lære vi også.

Så jeg har laget en kalkyle som innebærer at mekkegutta forsørger sin egen opplæring. Den er laget etter modell av mine «yngre dager» da jeg kjøpte vrak, pusset opp og solgte med litt profitt. Har lagt inn variable kostnader, og målet er å øke profitten for hvert prosjekt. Har også lagt inn en viss prosent av overskuddet til guttene for motivasjonen sin del. For å hjelpe de litt i gang gir jeg de Carinaen når jeg reiser, jeg tviler på at den blir ferdig før jeg drar. Verktøyet blir jeg nødt til å legge igjen også, hadde store problemer med vekt når jeg reiste nedover, så det blir bortimot umulig å ta det med tilbake. Det kommer nok til nytte her, så det er ikke med så veldig tungt hjerte jeg forlater det. Ser fram til en bra handlerunde på Biltema når jeg kommer hjem for å fylle manko i verktøykassen!

Youth Centre, Half London

På mandag reiser Lisbeth og Maria tilbake til Norge, og jeg blir eneste nordmann igjen i byen. Det kan bli litt stusselig kanskje, men fordelen er at jeg overtar huset de nå bor i. Har nå bodd en måned i rikmannsstrøket «Senior Quarters» sammen med noen briter, greie folk, men dette gnålet kan man bli lei av i lengden. Der jeg nå skal bo er «Half London» like ved Namatalaslummen. Føler det er litt mer afrika over det nabolaget, og det blir godt å få litt kvalitetstid sammen med Liv, Nasanga, Paula og Hønse-Magda. Jeg kommer nok ikke til å bli så aktiv på internett som nå siden jeg må ty til kafèene igjen, men det er jo bare to måneder til jeg kommer hjem, så jeg holder nok ut. Ønsker alle lesere ei fin helg!Over og ut fra Afrika!

Første strøk!

Vi har pusset og gnikket på bilen en stund nå, men det er vanskelig å forklare hvor bra det må være før lakkering. Hver minste lille ujevnhet kommer veldig godt frem, så her gjelder det å være pirkete. Bestemte derfor at det var på tide å ta et strøk med grunning. Leide inn en fyr som kom med kompressor og gjorde jobben. Ganske fornøyd med å prute ned fra 600kr til 100.
Et høydepunkt for min del, men også for alle ungene på CRO, de flokket seg rundt for å se magien som forvandlet bilen fra "scrapcar" til "smart motocar".
Ganske riktig kom det fram mye ujevnheter, men det gjorde godt å se litt resultater, og vi må jo ha noe å gjøre på neste uke også!

Puss, puss så får du gnagsår.. Fint å ha fire negre til å ta negerarbeidet...

Forvandlingen er i gang

Hva skjedde? Hvor er den brune bilen?

Trange kår

krever trange bukser. En lærer på CRO sorterte klær da Masaba kom og hadde veldig lyst på noen dongeribukser han så. Når man har mer eller mindre ingenting er man ikke så nøye på om det er jentebukse. Han sprang rundt og var så storfornøyd. Jeg holdt på å le meg i hjel og måtte spandere et bilde på ham.
Plutselig var det flere slips i omløp på CRO, og da var festen i gang! Ryktene gikk om at det var en som solgte billige slips oppi gata eller noe sånt. Det var stas å få knytt ekte slipsknute, og slipset passet bra til de nye buksene.

Vem kan sola förutan krem?

Nåra få timmar vid polbräddan er allt som skal till..

Uken i bilder

Her kommer noen bilder jeg har knipset ved ulike anledninger. Er redd jeg kommer til å få et veldig tykt Ugandaalbum, men det får ikke hjelpe, det er så mye rart å ta bilde av!(klikk på bilder for å forstørre)

"Skolebuss" i Uganda

Høna drepte og spiste en slange, derfor ble navnet "Paula". Jfr. Apg.28

Slik transporterer man gass i Uganda

CROs Youth Centre.Her bor Liv, og jeg flytter hit i slutten av måneden når

Lisbeth og Maria reiser hjem igjen.

Liv og meg på muren

Definisjonen av godt sveisearbeid

i Uganda

..men det meste kan ordnes med sparkel.

Charles i gang med kilo nr 3...

Så er det vel verdt å nevne at Mathias kommer på besøk 1.juni og blir til den 22.! Da blir jeg med han hjem igjen, så kl 11:25 den 23.juni lander jeg på norsk jord på Gardermoen. Så jeg kommer vel hjem i løpet av den dagen eller de nærmeste..

Jeg vil bygge meg en gård...

Bjarne Brøndbo har hatt rett hele tiden, det ble Liv. Om det nå blir Rai-Rai gjenstår å se.

Takk for engasjementet i avstemninga, imponerende at Liv tok halvparten av stemmene. Er det alle Livene jeg kjenner som har vært inne og stemt? Kjenner fem stykker tror jeg..

Nelson tok seg av gutta i går, demontering av tannstanga på CROs Hilux og litt småplukk på en Corolla han kom drassende med. Leide inn en sveiser til å lappe hullene i min bil, så vi kunne ikke holde på med den.

Dermed hadde jeg muligheten til å gå rundt i byen og handle inn til husbygging. Sag, litt spiker og noen stråmatter. Så var det bare å sette i gang. Ganske fornøyd med resultatet, og det tror jeg dyra var og. Hønsene fikk vagle å sove på, og Liv kunne kose seg under tak. Man får nesten ikke mer idyll enn et lite stråhus med ei geit, tre høns og en liten bananpalme utenfor.Jeg, Ronald og Liv foran mesterverket. Liv så engasjert at hun gikk opp på to.

En lykkelig familie går til ro for kvelden.

Geitekyllinger?

Jeg har kjøpt geitekyllinger..tror jeg. Ihvertfall ei geit og tre kyllinger. Så nå håper jeg det blir egg og geitemelk til frokost snart! Hun er ganske skvetten av seg forløbig men driver geitetemming på høyt nivå. Håper hun skal bli for meg det som "Griseknoen" var for Emil i Lønneberget. Måtte ut i en liten landsby for å hente henne, og transporten ble forskriftsmessig utført så klart med sykkeltaxi.. Men hun trenger et navn! Maria kaller henne Geir, og det vil jeg ha slutt på fortest mulig. Så jeg har laget en avstemning der jeg oppfordrer alle til å legge inn en stemme til dyrets beste. Og hvis noen har et navn de mener er verdig avstemninga, så kom med det! Det blir vel en slags geitekonkurranse..eller hva Bjarte?

Her lukter det Roger

er det mange som har sagt opp gjennom tidene. Da stort sett mens de har lagt på sprang, holdt seg for nesen og holdt tilbake en brekning eller to. Her i Afrika derimot vet de å sette pris på fiffige odører. Nå har de nemlig begynt å selge Rogerlukt på eksklusive flasker. Jeg har selvfølgelig sikret meg et eksemplar slik at folk kan kjenne meg igjen selv når jeg er nyvasket og ren. Fåes kjøpt i ditt nærmeste indiske supermarked. Løyp og kjøyp!

Å salige stund uten like!

I dag fikk nok være nok. Nå har jeg vært her i to måneder og CRO hadde enda ikke greid å skaffe noe bil. Så i dag har jeg kjøpt meg en egen! Har sett litt rundt på forskjellige prosjekter, men ikke funnet noe jeg ville satse på. Men en Toyota Carina 1982 uten motor var midt i blinken! Fikk med motor også, men fra en Corolla 86, så den trenger litt modifisering på motorfester og diverse. Mange som var skeptiske til prosjektet, men vi får se om vi klarer å lage gull av gråstein:)