Liv og død

Nå går det mot slutten her i Afrika, både med det ene og det andre. Mathias kom på søndag, og klarer seg bra så langt. Han har allerede blitt yndlingsonkel på CRO, og ungene er storfornøyd med det nye klatrestativet. Liv går det litt dårligere med. En av Torvikbukts dypeste filosofer sa en gang «Der det er håp er det liv» og jeg satser på det stemmer i dette tilfellet. I går begynte nemlig forberedelsene til grillfesten, og bildet sier vel sitt om at hun lever daarlig opp til navnet for øyeblikket. Skinnet ble større enn jeg hadde trodd, så det blir et tomanns-sitteunderlag evt. en geiteskinnsvest.

Uvisst om det blir så mye blogging fremover, for vi legger snart ut på reisefot på en kronglete vei til Norge. Der har vi blitt invitert til St.Hans feiring på Toten. Det kommer an på hvor mye slåssing det blir der, men jeg kommer ihvertfall helt hjem på førstkommende fredag tror jeg.