søndag 3. august 2008

Over og ut

En liten avslutning av denne bloggen med noen bilder fra siste del av turen Liv har hengt noen dager, og det er tid for partering og marinering



Vi lagde til en liten grillfest med mye Liv, og vi var alle enige om at det smakte helt fantastisk!


Jeg, James og Aramansani poserer med et geitelår.


Mathias med hjerteknuseren Sam



På safari før vi dro hjem, masse flodhester som også beitet rundt teltet vårt om nettene

Nå har jeg vært en måned her hjemme, og jeg må si at jeg liker Norge godt. Her vet jeg hvordan samfunnet henger sammen og hvordan alt fungerer. Selv om jeg ikke ble tvunget til å reise til Uganda, tror jeg at jeg skjønner litt hvordan det er å være flyktning i et fremmed land feks. Norge. Det er ikke så lett å gli rett inn i et samfunn når absolutt alt er annerledes. Mat, klima, sosiale normer, regler og alle menneskene tenker veldig ulikt deg.

Alt i alt gikk turen veldig bra, og selv de tunge dagene har vært grei å oppleve, man lærer jo av det og.

Når det gjelder prosjektet jeg dro i gang på CRO er det ikke godt å si hvordan det gikk. Det var mange ganger jeg ble veldig frustrert over hvor lang tid alt tok, og jeg følte meg noen ganger oversett da ting skulle gjøres på bilene. Jeg la om "taktikken" flere ganger underveis, og landet til slutt på at jeg sa meg fornøyd med at jeg fikk lært guttene noe og jeg valgte å gi verktøyet og bilen til CRO slik at de kunne fullføre på egenhånd. Det gikk alt for sakte for meg, og jeg fant ut at det var bedre at CRO gjorde det på sin måte enn at jeg skulle rive av meg alt håret før bilen ble ferdig. Arbeidsmetodene var noe forskjellig i forhold til Norge, "tisse i buksen for å holde varmen"-mekking var svært utbredt her, en metode jeg ikke er tilhenger av. Men for meg å forandre denne praksisen i hele Afrika hadde vært et noe ambisiøst mål så jeg lot de som sagt holde på. Så kan man selfølgelig lure på om det blir noe av dette prosjektet i det hele tatt, men jeg valgte ihvertfall å gi de en sjanse uansett, så får det gå som det går.



Jeg avslutter her tror jeg, men har du spørsmål eller vil fyre i gang en diskusjon eller noe er det bare å ta kontakt på mail, telefon eller live.



Takk

-til alle som har sendt brev og pakker til meg, utrolig stas!

-til alle som har svidd av noen kroner på sms og samtaler, alltid oppmuntrende med hilsner fra kjentfolk

-til alle som har fulgt med og kommentert på bloggen, inspirerende med respons

-til alle som har sendt mail, bare å høre om dagens vær eller hva folk har gjort på har snudd mang en tung dag

-til alle som har bedt for meg. Jeg har ikke blitt utsatt for noe kriminelt, en eneste ulykke, en eneste infeksjon eller reisesykdom. Jeg velger å tro at det ikke er tilfeldig.

1 kommentar:

elisabeth sa...

DU E BRA!