Å salige stund uten like!

I dag fikk nok være nok. Nå har jeg vært her i to måneder og CRO hadde enda ikke greid å skaffe noe bil. Så i dag har jeg kjøpt meg en egen! Har sett litt rundt på forskjellige prosjekter, men ikke funnet noe jeg ville satse på. Men en Toyota Carina 1982 uten motor var midt i blinken! Fikk med motor også, men fra en Corolla 86, så den trenger litt modifisering på motorfester og diverse. Mange som var skeptiske til prosjektet, men vi får se om vi klarer å lage gull av gråstein:)

Overnight

I dag har det vært en slapp dag, men likevel med fine opplevelser. Skulle egentlig få inn et prosjekt å skru på, men da jeg ringte mekkelærer Nelson som skulle skaffe bilen, var han i Kampala..så da var det bare å gå hjem igjen. Etter en liten middagslur stakk jeg til Youthsenteret og besøkte jentene og lagde norsk pizza til de. På bildet kan du se Simon Peter og Maria godter seg. Etter å ha spist oss gode og mette, gikk vi til Mbale Stadion for å få med oss en Overnight. Ihvertfall deler av den. For en som uffer seg av Arne Mulens(presten,Rug.anm.) trim for eldre i Ytre Arna kirke, var det litt drøyt å stå og danse sammenhengende i syv timer. En overnight går nemlig ut på å synge,be, danse og høre folk forkynne gjennom hele natten. Ganske artig å se alt fra tiåringer til bestemødre danse og herje på i mørket. Vi gikk hjem etter en god halvtime, men føler jeg har danset fra meg for en stund. Skulle hatt med meg proffdisco-danserne Morten og Knut-Anders fra Høgtun. Det er gutta som kan å miste kroppskontroll. Bildet nederst viser mine nåværende samboere Joe og Phil fra England. De slo seg helt løs i stua en dag og klarte ikke stoppe før jeg fikk knipset de. De er så britisk noen ganger at jeg ikke forstår hva de sier. Eller som "Vaktmester'n" en gang sa det: -De snakker så dårlig engelsk at de burde vært teksta!

Tiden går ikke, den kommer

..sier afrikanerne. Få ut fingeren sier jeg. Står litt på stedet hvil med undervisningen her siden de jobber med å skaffe en gammel bil vi kan skru på. Har vurdert å kjøpe en selv, men når de først har satt i gang prossessen får de vel bare fullføre. Prøver å nyte Afrika mens jeg kan og ikke ergre meg over det. Jeg skal ikke være her så lenge, så å reformere CRO etter mine prinsipper er det vel lite vits i.

I påskehelga dro jeg og Maria til hovedstaden Kampala. Der møtte jeg Semei, Kristin og Margrethe som vi hang med. Masse god mat og alt for mye jenteshopping og kakling, men alt i alt var det gjennomgående stor stemning med Noteknekk på kvelden og chapati med Nugatti til frokost. Etter noen dager der dro vi til Jinja som ligger ved Nilens bredder. Der ble det rafting i brusende stryk og strikkhopp på Lisbeth. Jeg hoppet ikke, men håper jeg tør når Mathias kommer på besøk i sommer. På vei tilbake stoppet bussen, men det var ikke noe problem, de skubbet den en kilometer til veien begynte å gå litt nedover, så trillstartet den. Men den holdt ikke helt fram, clutchen gikk i stå så han fikk den ikke i gir. Da måtte vi ta "Matato" de siste 5 milene, det er Toyota Hiace'er som fungerer som busser/drosjer. 18 voksne, 2 barn og 3 høns i en Hiace? null problem!

Ellers har jeg nå flyttet til luksusstrøket på andre siden av byen, Senior Quarters. Møtte på noen briter som jobber med vannprosjekter her, og de hadde et rom ledig i huset de bodde i. Her er det hushjelp som vasker rommet og til og med klærne mine. Nesten som hjemme mamma! Og det beste av alt er at de har internett her som jeg kan bruke fritt. Litt mer praktisk enn internettkafèene der det går usedvanlig sakte til tider. Så jeg lider ingen nød bortsett fra at jeg føler jeg er nærmere ferietur enn å redde Afrika. Satser på det tar seg opp! Ønsker alle en fin vår i Norge!

Snart Paaske

Dagene gaar fortsatt her i Mbale, og naa gaar de litt vel sakte. Trodde jeg hadde loest alle problemer paa sykkelen i gaar, men i dag tidlig nektet den aa starte igjen. Begynner aa faa nok, og har intensivert jakten paa misjonaerbil nr 1:Toyota Landcruiser. Da tenker jeg det skal bli vei i vellinga!
Har ikke saa mye aa finne paa til gutta heller, for han som skal skaffe oppdrag til oss, er ikke stabilt tilstedevaerende akkurat. Blir litt oppgitt, for jeg er redd gutta skal miste motet naar de dag etter dag kommer uten at jeg har noe opplegg til de. Men jeg har satt i gang et lite miniprosjekt for aa se om jeg kan forbedre okonomien deres litt. De vet ikke hvor de smaa pengene deres blir av, og ingen har laert de om sparing og gjennomtenkte innkjop. Saa jeg har i dag gitt et skjema til James ser han skal skrive opp hver shilling som gaar inn eller ut av lomma. Blir interressant aa se hva vi kommer fram til og om noe kan gjoeres bare ved enkle grep.

Hjemlengselen kommer i krampetrekninger, naar det blir litt ensomt her, men det gaar stort sett fint. Hadde vaert rart om overgangen fra folkehogskole til alene i Afrika gikk helt smertefritt. Neste helg er det paaskefri fredag og mandag, og da blir det tur til Kampala og rafting i Nilen! Kanskje det blir bilhandel ogsaa, vi faar se. Gikk paa en liten smell da jeg skulle forlenge reiseforsikringen; 8000 fram til juli! Ikke mulig aa bytte selskap naar jeg foerst har reist heller..jaja, faar knekke et bein saa jeg gaar i overskudd... I gaar fikk jeg brev fra soster Elisabeth med tegninger fra nevoene Peter og Gabriel. Peter har akkurat laert aa skrive, saa jeg en hyggelig beskjed: Hei Roger, du er fin.
Saa saan er staaa i Aferikken! Snakkes!

Mann

Da har jeg den store ære av å presentere en ekte mann her på Ruggen. Charles er en kar på 23 år som har levd på gaten som liten her i Mbale. Han skaffet mat ved å bære ting for folk, og hente vann til damene som selger mat på gaten. Som betaling kunne han få matrester på slutten av dagen. Han kom inn på CRO, og fikk derfor gå på skole. På lørdag gikk jeg og Maria til Namatalaslummen for å besøke han. Han driver nemlig og bygger hus! Han har lenge bodd i en liten hytte på seks kvadrat, og har nå spart lenge for å få råd til blikkplater og tømmer til taket. Veggene er nemlig «gratis». Han har laget hver eneste (ca 5000) murstein selv! Dette gjøres ved å grave i gjørme og helle på vann, blande sammen, støpe i form, og stable til tørk. Noen stabler de opp og brenner de for å gjøre de sterkere, men Charles hadde ikke råd til å kjøpe ved. Nå begynner huset å ta form, tre rom og tett tak! Jeg bøyer meg i støvet! Dette er en mann!