onsdag 20. februar 2008

Møtevirksomhet og hukommelse

Dagene går her i Afrika. Rart med det. Har endelig fått møtt to avde tre elevene mine, Babo og James. De virker kjempegira og positiv, så jeg gleder meg til å komme i gang med undervisningen! Det er imidlertid noen skjær i sjøen. Verkstedseieren vi skal samarbeide med tenker ikke helt i samme baner som meg og Moses. Vi hadde et møte på mandag der han ble noe furten etterhvert. Han har fire avdelinger, det vil si en tomt der de driver med forskjellige ting i hvert hjørne. Mekanisk, bilelektrisk, oppretting og lakkering. Disse elevene skal være der i to år, og han vil de skal spesialisere seg på et felt. Jeg sa klart ifra om at det var ganske meningsløst å ha en mekaniker som bare kunne mekanisk og må be om hjelp hvis ledninger måtte kobles. Så mitt forslag ble til slutt å slå sammen mekanisk og elektrisk, samme med oppretting og lakkering. Han mente det ikke kom til å fungere, og at de ikke kom til å lære noe som helst. La meg få presisere at det er ganske primitive reparasjoner de driver med her, bilene ser ikke akkurat ny ut når de er nylakkert. Han har gått i tenkeboksen, men det skinner vel ganske tydelig gjennom at det er mer penger han er ute etter.






I går fant jeg ut at det var på tide å gjøre noe nyttig, så jeg bestemte meg for å gjennomføre disseprosjektet mitt jeg har spekulert på lenge. Ute på plassen her står det et dissestativ som har vært ute av drift lenge. Som alle andre lekeapparater her, er det en god stund siden Veritas har vært og inspisert de. Stolene var av solid firkantstål som hver veide åtte kilo! For å unngå flere forslåtte barnehoder ble dissene knytt opp. Jeg begynte så prosessen med å få kappet kjettingene som holdt de der, så jeg gikk opp til Garage-området for å høre om noen kunne låne meg en kraftig avbiter. Traff der en som var VELDIG hjelpsom, han ble med ned og så på prosjektet. Han skulle hente avbiter i en annen by og kappe alle fire kjettingen for «bare» 60000.(ca 190kr, som er masse penger her) Jeg ba ham stappe avbiteren opp der sola aldri skinner (på norsk)og vinket farvel. Han senket prisen forbausende fort til 5000, men da hadde han allerede forspilt sin sjanse. Så jeg gikk litt rundt i byen, og kom inn på et stållager som solgte meg en kappeskive for 2000, pluss at jeg fikk låne vinkelsliper gratis!De var skeptisk til en Mzungo med vinkelsliper, men jeg fikk satt meg i respekt. Gnistregnet sto og ned kom de. Lærer Simon uttalte forbauset: «Well done Rodja, I didn't know you could operate such machines» Fikk med meg noen gutter til skraphandelen der vi fikk solgt stålet for 6400, mer enn nok til å kjøpe tau og dekke inn kappeskiven! Så satte jeg gutta i gang med saging og filing så de fikk noen fine planker å sitte på, litt mindre brutal enn de gamle. «Disse kommer til å bli husket på lenge» Tog du an?

7 kommentarer:

Hilde sa...

Eg tog an! Roger med de tørre vitsene har kommet seg til Uganda, og lager disser =) KOOONGE!
har bare en ting å si til det: Bwana asifiwe!

Eg lesar bloggen din, om du lurte, og syns det er trivelig!

snakkst plotselig - Hilde Grøt

Roger sa...

Så kult at du følger med! Vi afrikanere må holde sammen -uansett alder ;) Tog du den og?

Menotti sa...

Haha, jeg liker ordspillet. Visste ikke du var slik en hard forhandlingsmann forresten, men artig å lese er det iallfall. Har besøk fra løven, han har vinterferie. Skal hilse. Snakkes, fred ut.

Hilde sa...

Jejeje...syns jo det e kult at du e på tur, men lurer fremdeles egentlig på om du er gammel nok? Jeg mener - har de ikke aldersgrense for å komme inn i Uganda?

Anonym sa...

Du skulle vært her Simen, kunne skaffet en billig krokodille til deg;P

Anonym sa...

Vi e imponert, Roger:)Artig å læssa bloggen din og sjå bildan. Sølve syns å at d e kjækt! Skylde dæ pæng ferr ein brunost - vi får gjærra opp næste gång vi træffest! Fortsætt å bruke MacGyver-talente' dett!
Hilsen Siv, Bjarte å ræsten tå banden

Anonym sa...

Rolig med den dialækta Siv, vi har da ittj breiband heller...