1 måned i Afrika!

Nå har jeg faktisk vært her en måned, og det går bedre og bedre! Har funnet meg godt til rette i mitt nye hjem, og har kommet godt i gang med det jeg kom for. Har nå fire gutter i klassen min, i alderen 19-23år. Jeg har innført to regler, 1: Don't be stupid! 2: Kommer du for sent, må du ta ti armhevinger, og en ekstra for hver gang. Jobben er veldig utfordrende, spesielt å finne ut måter å lære fra seg på. Alt som er som en selvfølge for meg, er helt nytt for de. Måtte for eksempel bruke lang tid på å gå gjennom verktøyet mitt og hvordan det skal brukes. Det gikk litt trått i begynnelsen, men nå tar det ikke så alt for lang tid å sette sammen skralle, forlenger og piper. De er veldig ivrige, og i går tok det litt overhånd. Det ble masse kjefting og smellig og krangling om hvem som skulle gjøre hva. En av de har vært litt på et verksted før og trodde han kunne det meste, og lo av de andre når de feilet, men kunne egentlig veldig lite selv. Til slutt avbrøt jeg hele arbeidet og ga de en liten skjennepreken, for å få de til å roe seg litt ned og samarbeide. Jeg var kanskje litt hard, for jeg syntes jeg så en liten tåre i øyekroken på "verdensmesteren". Men du verden, det ga resultater! I dag har de vært snille som lam, og så grei mot hverandre. Tror det skjegget som begynner å ta form gir litt respekt..hehe..bare vent til barten kommer! Har ikke veldig mye arbeid å gi de foreløpig, så jeg har latt de skru litt på sykkelen min og på et eldgammelt vrak av en Chevy-pickup som står på plassen her. Fin å øve seg på der det ikke gjør noe om noe blir ødelagt. Prøver å ha litt teoriundervisning også, der jeg bruker bilder fra internett, og tegner skisser for å forklare ting. Har fått fikset sykkelen forresten, Semei kom med ny dynamo fra Kampala på søndag.

Etter jobb henger jeg stort sett med Lisbeth,Maria og noen gutter som bor på CROs "Youth Centre", fem minutt spasering fra min bopel. Der spiller vi volleyball, fotball og slapper av. I helga får vi se hva som skjer, blir vel ikke noen store krumspring, mest avslappings! Denne varmen tapper krefter fra en stakkars eskimo.. Forrige lørdag var jeg på fjelltur. Et fjell som heter Wanaluva (e.l.) ligger rett ved byen her, kanskje 400 meter høyt. En fin tur gjennom bananplantasjer og opp kreative "stiger".

Vet ikke om telefonen min er helt på topp for tiden, har ikke hørt noe fra Norge på en stund, men det kan jo skyldes andre grunner..Er det noen som har fått melding fra meg de siste dagene?

Sitte so ei kula!

Nå har det virkelig begynt å skje ting! CRO har kuttet samarbeidet med verkstedseieren og gitt alt ansvaret til meg!Kult! (og Hjelp!) Føler presset litt, men tror jeg skal klare det. Har laget timeplan nå, med litt teori på mandag og tirsdag, og praktisk arbeid resten av uken. Vi skal jobbe her inne på området til CRO, vi skal få diverse prosjekter inn som vi kan jobbe med.
Jeg begynner å bli litt lei av motorsykkelen. Eller mest av "mekanikerne" her. Det er åpenbart at kunnskapsnivået er svært lavt blant mekanikerne her, og jeg tror det er litt flaut for de å ikke finne ut feilen. Problemet er ladingen, men de lader batteriet om og om igjen, og skjønner ikke problemet. I går fikk jeg en "ekspert" til å se på det. Han plukket lenge på sykkelen, og konstaterte tilfreds "den lader ikke". Han pekte på tenningsmodulen og mente den var klar for utskiftning. Senere fikk jeg liv i multimeteret mitt igjen, og konstaterte at det ikke kommer noe strøm fra dynamoen til likeretteren. Så nå vet jeg ihvertfall feilen, men det er verre å få tak i deler...

Nytt krypinn!

En fersk nyhet! Har akkurat levert bagasjen min i mitt nye hjem. Hos pinsepastoren Nikodemus! Han har et flott hus som han leier ut rom fra. Selv om han har ni barn, skulle jeg være akkurat som en sønn sa hanJeg får tildelt plass i kjøleskapet, og jeg kan bruke kjøkkenet når jeg vil.Fantastisk! Og hvilken bil har han? Peugeot 504! Bilder kommer fortløpende!

Møtevirksomhet og hukommelse

Dagene går her i Afrika. Rart med det. Har endelig fått møtt to avde tre elevene mine, Babo og James. De virker kjempegira og positiv, så jeg gleder meg til å komme i gang med undervisningen! Det er imidlertid noen skjær i sjøen. Verkstedseieren vi skal samarbeide med tenker ikke helt i samme baner som meg og Moses. Vi hadde et møte på mandag der han ble noe furten etterhvert. Han har fire avdelinger, det vil si en tomt der de driver med forskjellige ting i hvert hjørne. Mekanisk, bilelektrisk, oppretting og lakkering. Disse elevene skal være der i to år, og han vil de skal spesialisere seg på et felt. Jeg sa klart ifra om at det var ganske meningsløst å ha en mekaniker som bare kunne mekanisk og må be om hjelp hvis ledninger måtte kobles. Så mitt forslag ble til slutt å slå sammen mekanisk og elektrisk, samme med oppretting og lakkering. Han mente det ikke kom til å fungere, og at de ikke kom til å lære noe som helst. La meg få presisere at det er ganske primitive reparasjoner de driver med her, bilene ser ikke akkurat ny ut når de er nylakkert. Han har gått i tenkeboksen, men det skinner vel ganske tydelig gjennom at det er mer penger han er ute etter.

I går fant jeg ut at det var på tide å gjøre noe nyttig, så jeg bestemte meg for å gjennomføre disseprosjektet mitt jeg har spekulert på lenge. Ute på plassen her står det et dissestativ som har vært ute av drift lenge. Som alle andre lekeapparater her, er det en god stund siden Veritas har vært og inspisert de. Stolene var av solid firkantstål som hver veide åtte kilo! For å unngå flere forslåtte barnehoder ble dissene knytt opp. Jeg begynte så prosessen med å få kappet kjettingene som holdt de der, så jeg gikk opp til Garage-området for å høre om noen kunne låne meg en kraftig avbiter. Traff der en som var VELDIG hjelpsom, han ble med ned og så på prosjektet. Han skulle hente avbiter i en annen by og kappe alle fire kjettingen for «bare» 60000.(ca 190kr, som er masse penger her) Jeg ba ham stappe avbiteren opp der sola aldri skinner (på norsk)og vinket farvel. Han senket prisen forbausende fort til 5000, men da hadde han allerede forspilt sin sjanse. Så jeg gikk litt rundt i byen, og kom inn på et stållager som solgte meg en kappeskive for 2000, pluss at jeg fikk låne vinkelsliper gratis!De var skeptisk til en Mzungo med vinkelsliper, men jeg fikk satt meg i respekt. Gnistregnet sto og ned kom de. Lærer Simon uttalte forbauset: «Well done Rodja, I didn't know you could operate such machines» Fikk med meg noen gutter til skraphandelen der vi fikk solgt stålet for 6400, mer enn nok til å kjøpe tau og dekke inn kappeskiven! Så satte jeg gutta i gang med saging og filing så de fikk noen fine planker å sitte på, litt mindre brutal enn de gamle. «Disse kommer til å bli husket på lenge» Tog du an?

Roadtrip til Kumi!

17.02

Jeg hadde enda ikke prøvd sykkelen på langtur, så denne søndagen var en fin anledning. Jeg hadde egentlig tenkt meg til Kapchorwa, det vil si forbi Sipi og over et fjell, men jeg durte forbi det krysset.. Så jeg kjørte og kjørte og kjørte helt til jeg kom til en en liten landsby som het Kumi. Der fylte jeg bensin, kjøpte jeg Cola og kjørte hjem igjen. Da jeg kom hjem og skulle ta ut nøkkelen viste det seg at den ikke var der lengre. Den hadde hoppet av et sted mellom Kumi og Mbale så leteaksjonen ble fort avblåst. Da slo MacGyver-instinket inn, og jeg måtte improvisere litt.Demonterte sylinderen, og «analyserte» låsen. Så fant jeg en spiseskje som med litt modifisering fungerte fint som nøkkel!To smeltede flaskekorker gjorde nytten som vrider.

Saa saann gaar no dagan...

Etter en halv time her paa internettkafeen har jeg endelig faatt sjekket mailen og aapnet bloggen..arg.. I dag har det vaert nok en sloev dag, har stort sett gaatt og ventet paa et moete som skulle finne sted foer lunsj, under lunsj, etter lunsj..eller det blir vel kanskje i morgen..Begynner aa bli litt utaalmodig! Skulle moete laerlingene mine, det gleder jeg meg til. Da skal vi sette opp en timeplan, skal ha mest praksis, men jeg har ymtet frampaa at litt tavleundervisning vil vaere effektivt ogsaa. Naa er Margrethe og Kristin fra Kampala paa besoek +to fysioterapeuter fra KRIK som har hatt forstehjelpskurs her. Saa vi er noen mzungoer her naa, det er artig. Vafler og Uti var hage staar paa programmet!! Det er rimelig varmt her i dag, ryker lett rundt to liter vann for dagen i tillegg til drikke til maaltider. Ellers er det ikke saa veldig mye nytt, venter og venter..
Fikk forresten en gledelig mail fra Mathias, han var klar for Uganda i sommer, gleder meg hemningloest! Det blir kanskje i kombinasjon med harrytur til Svinesund hvis Ragnhild gidder... 1:Margrethe, Lisbeth og Kristin paa plass paa kjokkenet 2: Streetwalk, vi er ute og ser etter gatebarn 3og4: Fikk besok av en artig liten krabat i gaar som ble kveldens hoydepunkt

Ahh..Søndag!

Hei alle sammen!
Da er det på tide å belønne de trofaste leserne av Ruganda med en liten oppdatering. Strømmen går ganske ofte, internett er veldig treigt, og jeg bor et stykke unna internettkafèene. Derfor må jeg samle opp og ta et skippertak av og til. Begynner å komme litt i siget etter noen litt treige dager her. I Afrika går ikke tiden, den kommer, og derfor tar det litt tid å komme i gang med ting. Har ikke kommet i gang med mekkeopplæring enda, men har vært og inspisert «verkstedet» vi skal bruke. I Mbale er det et stort område som kalles «garage», der det drives stort i alle former for mekking. Et slags Grøftekanten Auto. Liker omgivelsene, mange små sjapper som fikser det meste og selger det meste. Hva med brukte foringer? De fleste setter bare fra seg bilen på et passende sted, og setter i gang.Girkasser og motorer demonteres og tannhjul og stempel ligger strødd rundt bilen i sand og støv. Etter noen dager er bilen borte, så de får det visst til på et vis. Når vi kommer i gang med opplæringen er ikke godt å si, forstår ikke alt som blir sagt. Kombinasjonen av ekstremt bra ordforråd og elendig uttale gjør det litt vanskelig noen ganger. Får bare vente og se hva som skjer.

Så til den store nyheten. Jeg har fått fast følge. Jeg har fått mange advarsler mot å involvere meg med innfødte, men følelsene tok overhånd. En Yamaha TT-R 250 Open Enduro er nå min til odel og eie, og det er deilig å være mobil igjen!(Slapp av mamma, det er nesten bare en moped) Spurte folk rundt om kring om de ville selge syklene sine, men her er det sånn at «Mzungo»(blekansikt) betyr penger, så jeg det var umulig å få en vetig pris på noe. Den mest populære syklene som brukes som taxier her er Bajaj og Jin-Cheng, men da jeg fant ut at de lages i hendoldsvis India og Kina ble det fort uaktuelt. Så jeg sendte et par av mine afrikanske venner ut på jakt, og det viste seg at det var veldig lurt. De er veldig opptatt av forbruket, så jo større motor, jo billigere, og det passet meg utmerket! Så i stedet for en Indiasykkel 125cc til 2,5 mill, fikk jeg denne Yamahaen for 2,2! Tror det er en bra sykkel, det eneste ankepunktet er en rar bankelyd jeg ikke får lokalisert..håper det holder en stund..

Ellers går dagene med til lek og fotballspilling med ungene som synes det er veldig stas å ha en Mzungo på laget. Hadde morgenandakt for barna en dag, det var en artig opplevelse. Hobbymisjonær Roger med Swahilioversetter på siden..hehe, ikke feil:) Foreldrene til Maria var på besøk, og de hadde med seg masse reflekser som vi delte ut. Det er ingen som går med refleks , og manglende gatelys og relativt mørk hud gjør det vanskelig å se folk. Kanskje det blir mote med refleks her, for ungene synes ihvertfall de er kjempefine og bruker de som smykker rundt halsen.
Jeg har gjort en del filmopptak som jeg håper på å få redigert og sendt oppover snart. Så spørs hvor langt tid posten bruker her..

1:Rommet mitt pa "Trinity Guest house" Helt ok, men litt for naert et muslimsk bonnetaarn om morgenen:)

2og3:Garage-omraadet, sveisemaske er oppskrytt

4og5: Yamahaen, matte bare skru litt og se hvordan den hang sammen..litt afrika-mekk paa den, men ikke saa ille.

6:Lekebil laget av streng, sandaler og bruskorker.

7: Roger og David

8: Streetwalk. Vi gaar en runde i byen og ser etter gatebarn. Noen velger aa bli med til CRO.

9:En reklame hos en barberer."Super &Powerful" vakte ikke min tillit...

10: Mbale brannvesen. Noe aa investere i for Torvikbukt brannlag , Gjermund?

Motorsykkel!

Jajaja, naa losner det her! Er i ferd med aa kjope motorsykkel, kommer tilbake med mer fyldig info om jakten og bilder av doningen saa fort jeg kan faa til!

Beautiful Uganda

03.02

Bilde: Slik foregaar klesvasken.En balje vann, et sapestykke, og sa er det bare a gnikke i vei:)

Nok en dag som «turist». Slo følge med Strømmegjengen i dag også, vi tok en tur til Deliverance church Mbale. En gudstjeneste som bare varte i tre timer. Kirkeorgel eksisterer ikke, her er det keyboard inkl. rytmebox 2000 multimax som gjelder.Artig! Videre en runde i Namatalaslummen ca to kilometer fra sentrum tror jeg. En «finere» slum enn den jeg så i Nairobi i 06, det var runde murhus med stråtak og noen hus som så ganske grei ut. De hadde med hundre kjærligheter som vi delte ut,jeg hadde litt blandede følelser for det prosjektet. Det var mange som ikke fikk, og de ble selvsagt skuffet, det gir kanskje et bra bilde på alt bistandsarbeid? Må vel prøve å fokusere på det positive, de som var heldig fikk et lite lyspunkt i en litt traurig hverdag. Det er vel kanskje bedre å glede noen enn ingen..vanskelig!
Etter dette stakk jeg til markedet og kjøpte meg en badeshorts for sju kroner. Ikke verst! Nappet av Man.U-meket, og den var fullt brukbar:) Vil nødig komme i klammeri med Moses, som er Liverpool-tilhenger. Måtte prøve buksa, så jeg ble med Strømmegjengen til et svømmebasseng, Mbale Resort Hotel.
På kveldingen måtte jeg finne meg et nytt sted å bo fordi rommet mitt var bestillt til noen andre. Bor nå på «Mountain Inn», et gjestehus like ved det andre. Større rom til samme pris, og det er til og med badekar her! Vilken lyx!

04.02
Vi tok en sightseeing til Sipi falls, en times kjøring fra byen. Noen usle vannstråler og gufne huler, men absolutt et fint landskap. Så har jeg fått meg enda et nytt sted å bo, i Indian Quarters, på Trinity Inn. Ganske enkel standard, men mye billigere, og med en balkong jeg kan slappe av på:) Tror jeg blir her en stund, selv om et sted litt mer landlig er å foretrekke.

Hakuna matata!

I dag har jeg vært på CRO og deltatt på en liten omvisning med noen nordmenn som kom på besøk. Skal spise middag med de senere, det blir trivelig. Beklager at jeg ikke har fått hostet opp noen bilder ennå, det var ikke så lett på denne internettkafeen. Skal prøve å finne en løsning på det etterhvert. Bare å spørre hvis dere lurer på noe, så kan jeg prøve å lage en liten reportasje om temaet:) Snakkes!

I siget!

Skrevet 01.02
I dag var jeg på CRO for første gang. Det begynte med «devotion», en slags morgensamling for de ansatte med sang, andakt og informasjon for dagen. Her var det ikke snakk om å ta en sang og la det bli med det, nei jeg tror faktisk vi kom opp i ti sanger! Tror vi var oppe i tistemt noen ganger også. Klapping, dansing og tromming med diverse ting hørte også med. Etter det snakket jeg med lederen, Moses, som sa jeg kunne være der og observere en ukes tid før vi gjør noe mer. De skulle finne en rimeligere bopel til meg også.120 kroner døgnet kan bli litt mye i lengden. Etter at dette var avklart ble jeg med på «streetwalk». En liten gruppe ledere går rundt i byen for å se etter barn som ikke har møtt opp på CRO, eller nye gatebarn. Vi hilste på barna og oppfordret de til å komme til CRO. Det kan være litt krevende å sortere inntrykk fra dette området, da mye er forskjellig fra Norge. Klærne de går med er veldig skitne og utslitt, det er det man legger merke til først, men perfekte klær er ikke så viktig her som i Norge.Det som er tyngre å svelge er at mange ikke har noe hjem å komme til, og det er absolutt ingen som bryr seg om de eller snakker med de gjennom hele dagen eller hele natten. Bra at CRO finnes!
Etter en liten runde returnerte vi til CRO der det var mange barn som sprang rundt på plassen og lekte. Kom i prat med noen få, og det var veldig hyggelig. De lurer på hvordan navnet mitt staves, hvor Norge er og hva jeg jobber med. Da svarer jeg såklart: «Don't worry -I'm a truckdriver» PS Morten og Julie: Sjekk Davids t-skjorte!

Roger har reist!

Skrevet 31.01
Etter en lang og variert ferd kom jeg endelig til Mbale. Det begynte svært bra med en kjempeoverraskelse på Flesland mandag. Da jeg gikk mot gaten, hørte jeg noe hvisking. «Der e han!» Det var fjhadde kommet gjennom sikkerhetskontrollen ogorårselevene Marianne, Kristian, Simen og Birgitta fra Høgtun som hadde kjørt den lange veien til flyplassen for å gjøre stas på meg! Fantastisk bra! Tusen takk! Så kom jeg til Gardermoen der «fjorårs-Ragnhild» sto klar til å gi meg en uforglemmelig dag på østlandet. Norges største Fretex, kebab, Hurdal og en for min del helt ok prøvekjøring av bil på Jessheim. Det ble litt flaut for Ragnhild. Videre grytidlig onsdag morgen, flyet ble forsinket fra Gardermoen, så jeg rakk akkurat flyet videre fra Brussel til Entebbe. Litt stressende. Flyet var bare halvfullt, så jeg veltet meg ut over fire stoler og hadde en svært komfortabel tur. På flyplassen i Uganda sto Margrete og Kristin og ventet på meg. De er utplassert på Chrisc og hos Strømmestiftelsen i Kampala. De jobber sammen med en annen fjorårselev(nå må årets kull komme på banen snart!) fra Høgtun, Semei. Han er daglig leder på Chrisc-kontoret og en knakende kjekk kar. Fikk overnatte i leiligheten hans denne natten, og han ble veldig glad for brunosten jeg hadde med til han. Torsdag måtte han jobbe, så Kristin og Margrete tok ansvar og geleidet meg rundt så jeg fikk kjøpt meg SIM-kort, tatt ut litt penger (300000) Veldig uvant med disse pengene, en krone er rundt 330 shilling, så jeg bruker litt tid på å tenke meg til hva ting egentlig koster. Glasscola ligger på to kroner, mopedtaxi hvor som helst i byen, fire kroner.
Til slutt fant de en buss til meg som gikk til Mbale. Det er ca 23 mil, og det kostet 12000, altså ca 35 kroner. Bussen var særdeles punktlig, den kjørte nøyaktig klokken når den var full. Fem seter i bredden, så litt trangt var det. Gutten bak meg hadde en hane på fanget, så det var best å oppføre seg. Etter en noe humpete tur kom jeg fram, og der møtte Maria og Lisbeth meg og innlosjerte meg på et gjestehus for 40000 per natt. De følger samme opplegg som Kristin og Margrete, bare at de har praksis på CRO. I dag satt jeg som fjerdemann på moped for første gang. Special price for you my friend!:-)