Saa saann gaar no dagan...

Etter en halv time her paa internettkafeen har jeg endelig faatt sjekket mailen og aapnet bloggen..arg.. I dag har det vaert nok en sloev dag, har stort sett gaatt og ventet paa et moete som skulle finne sted foer lunsj, under lunsj, etter lunsj..eller det blir vel kanskje i morgen..Begynner aa bli litt utaalmodig! Skulle moete laerlingene mine, det gleder jeg meg til. Da skal vi sette opp en timeplan, skal ha mest praksis, men jeg har ymtet frampaa at litt tavleundervisning vil vaere effektivt ogsaa. Naa er Margrethe og Kristin fra Kampala paa besoek +to fysioterapeuter fra KRIK som har hatt forstehjelpskurs her. Saa vi er noen mzungoer her naa, det er artig. Vafler og Uti var hage staar paa programmet!! Det er rimelig varmt her i dag, ryker lett rundt to liter vann for dagen i tillegg til drikke til maaltider. Ellers er det ikke saa veldig mye nytt, venter og venter..
Fikk forresten en gledelig mail fra Mathias, han var klar for Uganda i sommer, gleder meg hemningloest! Det blir kanskje i kombinasjon med harrytur til Svinesund hvis Ragnhild gidder... 1:Margrethe, Lisbeth og Kristin paa plass paa kjokkenet 2: Streetwalk, vi er ute og ser etter gatebarn 3og4: Fikk besok av en artig liten krabat i gaar som ble kveldens hoydepunkt

Ahh..Søndag!

Hei alle sammen!
Da er det på tide å belønne de trofaste leserne av Ruganda med en liten oppdatering. Strømmen går ganske ofte, internett er veldig treigt, og jeg bor et stykke unna internettkafèene. Derfor må jeg samle opp og ta et skippertak av og til. Begynner å komme litt i siget etter noen litt treige dager her. I Afrika går ikke tiden, den kommer, og derfor tar det litt tid å komme i gang med ting. Har ikke kommet i gang med mekkeopplæring enda, men har vært og inspisert «verkstedet» vi skal bruke. I Mbale er det et stort område som kalles «garage», der det drives stort i alle former for mekking. Et slags Grøftekanten Auto. Liker omgivelsene, mange små sjapper som fikser det meste og selger det meste. Hva med brukte foringer? De fleste setter bare fra seg bilen på et passende sted, og setter i gang.Girkasser og motorer demonteres og tannhjul og stempel ligger strødd rundt bilen i sand og støv. Etter noen dager er bilen borte, så de får det visst til på et vis. Når vi kommer i gang med opplæringen er ikke godt å si, forstår ikke alt som blir sagt. Kombinasjonen av ekstremt bra ordforråd og elendig uttale gjør det litt vanskelig noen ganger. Får bare vente og se hva som skjer.

Så til den store nyheten. Jeg har fått fast følge. Jeg har fått mange advarsler mot å involvere meg med innfødte, men følelsene tok overhånd. En Yamaha TT-R 250 Open Enduro er nå min til odel og eie, og det er deilig å være mobil igjen!(Slapp av mamma, det er nesten bare en moped) Spurte folk rundt om kring om de ville selge syklene sine, men her er det sånn at «Mzungo»(blekansikt) betyr penger, så jeg det var umulig å få en vetig pris på noe. Den mest populære syklene som brukes som taxier her er Bajaj og Jin-Cheng, men da jeg fant ut at de lages i hendoldsvis India og Kina ble det fort uaktuelt. Så jeg sendte et par av mine afrikanske venner ut på jakt, og det viste seg at det var veldig lurt. De er veldig opptatt av forbruket, så jo større motor, jo billigere, og det passet meg utmerket! Så i stedet for en Indiasykkel 125cc til 2,5 mill, fikk jeg denne Yamahaen for 2,2! Tror det er en bra sykkel, det eneste ankepunktet er en rar bankelyd jeg ikke får lokalisert..håper det holder en stund..

Ellers går dagene med til lek og fotballspilling med ungene som synes det er veldig stas å ha en Mzungo på laget. Hadde morgenandakt for barna en dag, det var en artig opplevelse. Hobbymisjonær Roger med Swahilioversetter på siden..hehe, ikke feil:) Foreldrene til Maria var på besøk, og de hadde med seg masse reflekser som vi delte ut. Det er ingen som går med refleks , og manglende gatelys og relativt mørk hud gjør det vanskelig å se folk. Kanskje det blir mote med refleks her, for ungene synes ihvertfall de er kjempefine og bruker de som smykker rundt halsen.
Jeg har gjort en del filmopptak som jeg håper på å få redigert og sendt oppover snart. Så spørs hvor langt tid posten bruker her..

1:Rommet mitt pa "Trinity Guest house" Helt ok, men litt for naert et muslimsk bonnetaarn om morgenen:)

2og3:Garage-omraadet, sveisemaske er oppskrytt

4og5: Yamahaen, matte bare skru litt og se hvordan den hang sammen..litt afrika-mekk paa den, men ikke saa ille.

6:Lekebil laget av streng, sandaler og bruskorker.

7: Roger og David

8: Streetwalk. Vi gaar en runde i byen og ser etter gatebarn. Noen velger aa bli med til CRO.

9:En reklame hos en barberer."Super &Powerful" vakte ikke min tillit...

10: Mbale brannvesen. Noe aa investere i for Torvikbukt brannlag , Gjermund?

Motorsykkel!

Jajaja, naa losner det her! Er i ferd med aa kjope motorsykkel, kommer tilbake med mer fyldig info om jakten og bilder av doningen saa fort jeg kan faa til!

Beautiful Uganda

03.02

Bilde: Slik foregaar klesvasken.En balje vann, et sapestykke, og sa er det bare a gnikke i vei:)

Nok en dag som «turist». Slo følge med Strømmegjengen i dag også, vi tok en tur til Deliverance church Mbale. En gudstjeneste som bare varte i tre timer. Kirkeorgel eksisterer ikke, her er det keyboard inkl. rytmebox 2000 multimax som gjelder.Artig! Videre en runde i Namatalaslummen ca to kilometer fra sentrum tror jeg. En «finere» slum enn den jeg så i Nairobi i 06, det var runde murhus med stråtak og noen hus som så ganske grei ut. De hadde med hundre kjærligheter som vi delte ut,jeg hadde litt blandede følelser for det prosjektet. Det var mange som ikke fikk, og de ble selvsagt skuffet, det gir kanskje et bra bilde på alt bistandsarbeid? Må vel prøve å fokusere på det positive, de som var heldig fikk et lite lyspunkt i en litt traurig hverdag. Det er vel kanskje bedre å glede noen enn ingen..vanskelig!
Etter dette stakk jeg til markedet og kjøpte meg en badeshorts for sju kroner. Ikke verst! Nappet av Man.U-meket, og den var fullt brukbar:) Vil nødig komme i klammeri med Moses, som er Liverpool-tilhenger. Måtte prøve buksa, så jeg ble med Strømmegjengen til et svømmebasseng, Mbale Resort Hotel.
På kveldingen måtte jeg finne meg et nytt sted å bo fordi rommet mitt var bestillt til noen andre. Bor nå på «Mountain Inn», et gjestehus like ved det andre. Større rom til samme pris, og det er til og med badekar her! Vilken lyx!

04.02
Vi tok en sightseeing til Sipi falls, en times kjøring fra byen. Noen usle vannstråler og gufne huler, men absolutt et fint landskap. Så har jeg fått meg enda et nytt sted å bo, i Indian Quarters, på Trinity Inn. Ganske enkel standard, men mye billigere, og med en balkong jeg kan slappe av på:) Tror jeg blir her en stund, selv om et sted litt mer landlig er å foretrekke.

Hakuna matata!

I dag har jeg vært på CRO og deltatt på en liten omvisning med noen nordmenn som kom på besøk. Skal spise middag med de senere, det blir trivelig. Beklager at jeg ikke har fått hostet opp noen bilder ennå, det var ikke så lett på denne internettkafeen. Skal prøve å finne en løsning på det etterhvert. Bare å spørre hvis dere lurer på noe, så kan jeg prøve å lage en liten reportasje om temaet:) Snakkes!

I siget!

Skrevet 01.02
I dag var jeg på CRO for første gang. Det begynte med «devotion», en slags morgensamling for de ansatte med sang, andakt og informasjon for dagen. Her var det ikke snakk om å ta en sang og la det bli med det, nei jeg tror faktisk vi kom opp i ti sanger! Tror vi var oppe i tistemt noen ganger også. Klapping, dansing og tromming med diverse ting hørte også med. Etter det snakket jeg med lederen, Moses, som sa jeg kunne være der og observere en ukes tid før vi gjør noe mer. De skulle finne en rimeligere bopel til meg også.120 kroner døgnet kan bli litt mye i lengden. Etter at dette var avklart ble jeg med på «streetwalk». En liten gruppe ledere går rundt i byen for å se etter barn som ikke har møtt opp på CRO, eller nye gatebarn. Vi hilste på barna og oppfordret de til å komme til CRO. Det kan være litt krevende å sortere inntrykk fra dette området, da mye er forskjellig fra Norge. Klærne de går med er veldig skitne og utslitt, det er det man legger merke til først, men perfekte klær er ikke så viktig her som i Norge.Det som er tyngre å svelge er at mange ikke har noe hjem å komme til, og det er absolutt ingen som bryr seg om de eller snakker med de gjennom hele dagen eller hele natten. Bra at CRO finnes!
Etter en liten runde returnerte vi til CRO der det var mange barn som sprang rundt på plassen og lekte. Kom i prat med noen få, og det var veldig hyggelig. De lurer på hvordan navnet mitt staves, hvor Norge er og hva jeg jobber med. Da svarer jeg såklart: «Don't worry -I'm a truckdriver» PS Morten og Julie: Sjekk Davids t-skjorte!

Roger har reist!

Skrevet 31.01
Etter en lang og variert ferd kom jeg endelig til Mbale. Det begynte svært bra med en kjempeoverraskelse på Flesland mandag. Da jeg gikk mot gaten, hørte jeg noe hvisking. «Der e han!» Det var fjhadde kommet gjennom sikkerhetskontrollen ogorårselevene Marianne, Kristian, Simen og Birgitta fra Høgtun som hadde kjørt den lange veien til flyplassen for å gjøre stas på meg! Fantastisk bra! Tusen takk! Så kom jeg til Gardermoen der «fjorårs-Ragnhild» sto klar til å gi meg en uforglemmelig dag på østlandet. Norges største Fretex, kebab, Hurdal og en for min del helt ok prøvekjøring av bil på Jessheim. Det ble litt flaut for Ragnhild. Videre grytidlig onsdag morgen, flyet ble forsinket fra Gardermoen, så jeg rakk akkurat flyet videre fra Brussel til Entebbe. Litt stressende. Flyet var bare halvfullt, så jeg veltet meg ut over fire stoler og hadde en svært komfortabel tur. På flyplassen i Uganda sto Margrete og Kristin og ventet på meg. De er utplassert på Chrisc og hos Strømmestiftelsen i Kampala. De jobber sammen med en annen fjorårselev(nå må årets kull komme på banen snart!) fra Høgtun, Semei. Han er daglig leder på Chrisc-kontoret og en knakende kjekk kar. Fikk overnatte i leiligheten hans denne natten, og han ble veldig glad for brunosten jeg hadde med til han. Torsdag måtte han jobbe, så Kristin og Margrete tok ansvar og geleidet meg rundt så jeg fikk kjøpt meg SIM-kort, tatt ut litt penger (300000) Veldig uvant med disse pengene, en krone er rundt 330 shilling, så jeg bruker litt tid på å tenke meg til hva ting egentlig koster. Glasscola ligger på to kroner, mopedtaxi hvor som helst i byen, fire kroner.
Til slutt fant de en buss til meg som gikk til Mbale. Det er ca 23 mil, og det kostet 12000, altså ca 35 kroner. Bussen var særdeles punktlig, den kjørte nøyaktig klokken når den var full. Fem seter i bredden, så litt trangt var det. Gutten bak meg hadde en hane på fanget, så det var best å oppføre seg. Etter en noe humpete tur kom jeg fram, og der møtte Maria og Lisbeth meg og innlosjerte meg på et gjestehus for 40000 per natt. De følger samme opplegg som Kristin og Margrete, bare at de har praksis på CRO. I dag satt jeg som fjerdemann på moped for første gang. Special price for you my friend!:-)