Over og ut

En liten avslutning av denne bloggen med noen bilder fra siste del av turen Liv har hengt noen dager, og det er tid for partering og marinering

Vi lagde til en liten grillfest med mye Liv, og vi var alle enige om at det smakte helt fantastisk!

Jeg, James og Aramansani poserer med et geitelår.

Mathias med hjerteknuseren Sam

På safari før vi dro hjem, masse flodhester som også beitet rundt teltet vårt om nettene

Nå har jeg vært en måned her hjemme, og jeg må si at jeg liker Norge godt. Her vet jeg hvordan samfunnet henger sammen og hvordan alt fungerer. Selv om jeg ikke ble tvunget til å reise til Uganda, tror jeg at jeg skjønner litt hvordan det er å være flyktning i et fremmed land feks. Norge. Det er ikke så lett å gli rett inn i et samfunn når absolutt alt er annerledes. Mat, klima, sosiale normer, regler og alle menneskene tenker veldig ulikt deg.

Alt i alt gikk turen veldig bra, og selv de tunge dagene har vært grei å oppleve, man lærer jo av det og.

Når det gjelder prosjektet jeg dro i gang på CRO er det ikke godt å si hvordan det gikk. Det var mange ganger jeg ble veldig frustrert over hvor lang tid alt tok, og jeg følte meg noen ganger oversett da ting skulle gjøres på bilene. Jeg la om "taktikken" flere ganger underveis, og landet til slutt på at jeg sa meg fornøyd med at jeg fikk lært guttene noe og jeg valgte å gi verktøyet og bilen til CRO slik at de kunne fullføre på egenhånd. Det gikk alt for sakte for meg, og jeg fant ut at det var bedre at CRO gjorde det på sin måte enn at jeg skulle rive av meg alt håret før bilen ble ferdig. Arbeidsmetodene var noe forskjellig i forhold til Norge, "tisse i buksen for å holde varmen"-mekking var svært utbredt her, en metode jeg ikke er tilhenger av. Men for meg å forandre denne praksisen i hele Afrika hadde vært et noe ambisiøst mål så jeg lot de som sagt holde på. Så kan man selfølgelig lure på om det blir noe av dette prosjektet i det hele tatt, men jeg valgte ihvertfall å gi de en sjanse uansett, så får det gå som det går.



Jeg avslutter her tror jeg, men har du spørsmål eller vil fyre i gang en diskusjon eller noe er det bare å ta kontakt på mail, telefon eller live.



Takk

-til alle som har sendt brev og pakker til meg, utrolig stas!

-til alle som har svidd av noen kroner på sms og samtaler, alltid oppmuntrende med hilsner fra kjentfolk

-til alle som har fulgt med og kommentert på bloggen, inspirerende med respons

-til alle som har sendt mail, bare å høre om dagens vær eller hva folk har gjort på har snudd mang en tung dag

-til alle som har bedt for meg. Jeg har ikke blitt utsatt for noe kriminelt, en eneste ulykke, en eneste infeksjon eller reisesykdom. Jeg velger å tro at det ikke er tilfeldig.

Siste hilsen fra Afrika

Her kommer siste innlegg skrevet i Afrika, reiser fra hotellet til flyplassen om fem timer..saa er det en god del reising foer jeg ankommer norge i 11:30tiden i morgen.
Kommer med en oppsummering av turen i lopet av sommeren,men Ruganda-redaksjonen vil benytte anledningen til aa takke for folget saa langt,og onsker alle en fin sommer med afrikanske temperaturer!

Hilsen fra bursdagsbarnet

Tusen takk for alle meldinger, mail,kort, pakke og telefoner jeg fikk paa den store dagen!
Den ble feiret midt i bushen med flodhester og villsvin gryntende rundt teltet. Mathias overrasket med kake ogsaa, saa det ble litt av en dag!
Mens vi venter paa flyet koser vi oss her: http://www.imperialhotels.co.ug/impbotbeach_overview.htm

Hilsen fra onkel reisende Math

Hei alle saman der heime!(skrevet 17. juni)
Forst maa eg faa sei eg har det bra! Alle desse morkhuda har behandla meg fint og alle er veldig hyggelege! Inntrykka har vore mange paa denne eventyrreisa paa tvers av kontinenter og ein ny kultur presser seg paa (bokstaveleg talt..) i eit kaos av nye aromaer..! Neida, magen har vore overraskande bra, heilt problemfri faktisk.. Litt skuffande i grunn sidan eg har hoyrt det er ein del av problemstillingane ein staar ovanfor paa denne typen ekspedisjonar. Grunnen ligg nok i manglande reinhald tilbake i mitt moderland over lengre tid, saa maa nok skjerpe meg til seinare..
Saa til hendingane! Eit mangfald og ta av! God start med ein overdaadig hete som slo imot kl elleve paa kvelden i det eg trer ut av den glidande svane. Fortsett saa med raakjoyring inn til byen med taxi i stummande morke utan bilbelte.. Det var daa eg kom til ein av mine forste nye oppdagingar; etter morkets frambrot forsvinn folket medan t-skjortene forblir.. Her kunne det fort ha vorte ei enda daarlegare frontrute enn kva den var i utgangspunktet og refleks bor bli det neste satsningsomraadet. Det gjekk heildigvis bra og slik har det faktisk fortsett sidan!
Tross min noko korte misjonsreise vil eg sei eg har faat sett mykje. Globetrottaren "Rogjas!" har teke meg med under huda paa dette samfunnet og gjeve meg den usensurerte sida! Mott masse folk og sett deira levesett, noko som absolutt har gjeve meirsmak! Kanskje vil eg yte min bistand ein dag i framtida eg og..
Men no ropar min reisekompanjong og vil ha meg med paa nye folkelegheiter. I morgon staar tre dagars safari til Murchinson Falls for tur, og vi gledar oss!!
Takk for all stotte! Well done! Nice time!!

Gutta paa tur!

Naa har vi kommet oss til Kampala, og etter aa ha sovet en natt paa et stusselig hotell i byen, har vi naa kjopt oss speedoer og flyttet hit: www.cassialodge.com Utsikt over Victoriasjoen og god stemning!

I'm going home!!

Naa er det siste dagen her i Mbale, i morgen reiser vi til Kampala paa safari og andre turistpaafunn. Disse to ukene har gaatt veldig fort og jeg kan oppsummere:
-Liv ble doed
-Liv ble marinert
-Liv ble grillet
-Liv ble spist
-utallige runder paa indisk restaurant
-sloeving ved bassengkanten
-Mathias har blitt myk etter moete med soete smaa gatebarn
-Mathias reddet en afrikaner fra drukningsdoeden
-Mathias laerte han aa svoemme etterpaa
-Jeg solgte Yamahaen til firedel av innkjopsprisen
-Jeg er likeglad
-Jeg har mest sannsynlig lykkes med prosjektet mitt, men tiden faar vise..
-Jeg gleder meg til aa komme hjem

Liv og død

Nå går det mot slutten her i Afrika, både med det ene og det andre. Mathias kom på søndag, og klarer seg bra så langt. Han har allerede blitt yndlingsonkel på CRO, og ungene er storfornøyd med det nye klatrestativet. Liv går det litt dårligere med. En av Torvikbukts dypeste filosofer sa en gang «Der det er håp er det liv» og jeg satser på det stemmer i dette tilfellet. I går begynte nemlig forberedelsene til grillfesten, og bildet sier vel sitt om at hun lever daarlig opp til navnet for øyeblikket. Skinnet ble større enn jeg hadde trodd, så det blir et tomanns-sitteunderlag evt. en geiteskinnsvest.

Uvisst om det blir så mye blogging fremover, for vi legger snart ut på reisefot på en kronglete vei til Norge. Der har vi blitt invitert til St.Hans feiring på Toten. Det kommer an på hvor mye slåssing det blir der, men jeg kommer ihvertfall helt hjem på førstkommende fredag tror jeg.